Dill, eller grønn dill, er en aromatisk urt som er kjent for sin delikate smak og brukes ofte i matlaging verden over. Den stammer opprinnelig fra middelhavsområdet og Vest-Asia. Dill er en populær ingrediens i både fersk og tørket form og kan finnes i en rekke retter som salater, supper og marinader.
Opphav og bruk av dill
Dill er en ettårig urt fra skjermplantefamilien, og dens botaniske navn er Anethum graveolens. Tradisjonelt har den blitt brukt både som krydder og som et naturlig middel for fordøyelsesproblemer. I dag brukes dill for sin unike evne til å tilføre en subtil smak av anis og sitrus til forskjellige retter. Friske dillblader og tørkede frø brukes i matlaging på forskjellige måter, men det er de delikate bladene som oftest brukes i ferske salater, på fiskeretter, og som pynt.
Næringsinnhold i dill
Dill er bemerkelsesverdig næringsrik til tross for sin lave kaloriverdi. En porsjon fersk dill (ca. 100 gram) inneholder omtrent 43 kcal, og er rik på viktige næringsstoffer som vitamin A og C, samt flere mikronæringsstoffer som kalsium, jern og magnesium. Foruten disse vitaminene og mineralene, gir dill også små mengder protein og kostfiber, noe som bidrar til generell helse.
Frisk dill er lav i fett, med bare spor av fett og proteiner, mens dens karbohydratinnhold hovedsakelig består av kostfiber. Dens rike innhold av antioksidanter, spesielt flavonoider og monoterpener, gir dill en unik status som funksjonell mat. Disse bioaktive forbindelsene er kjent for sine potensielle helsefremmende egenskaper, inkludert betennelsesdempende og antioksidanteffekter.
Andre næringsstoffer og helseeffekter
Dill er en kilde til flere essensielle vitaminer, med C-vitamin som bidrar til immunforsvarets funksjon og kollagensyntese. Vitamin A fremmer sunn syn og hud, mens kalsium bidrar til sterke bein og tenner. Antioksidanter funnet i dill kan potensielt redusere oksidativt stress og beskytte mot livsstilssykdommer.
I tillegg til det betydelige vitamininnholdet, er dill også kjent for å ha antimikrobielle egenskaper. Tradisjonelt ble dill brukt for sine antimikrobielle og antiinflammatoriske egenskaper, og det er fortsatt et populært valg i naturlig medisin.
Matlagingens innflytelse på dills næringsverdi
Mens dill vanligvis brukes fersk, kan tilberedning også øke dens smakspotensial. Kort tilberedning bevarer de essensielle oljene, mens langvarig koking kan redusere vitamininnholdet betydelig. Tørket dill mister noe av sitt C-vitamininnhold, men beholder de fleste av sine mineraler og noen av sine potensielle antibakterielle egenskaper.
Dill brukes ofte i konservering av grønnsaker, som sylting av agurker, der dens smakskvaliteter kan utvikles ved langvarig lagring. Den kan også tilsettes saus og dressinger for å gi ekstra dybde og aroma.
Anvendelse og varianter av dill
- Frisk dill: Mest brukt for sin intense aroma og delikate smak. Perfekt for retter som krever en subtil smak, som rømme, eggeretter og grønnsaksretter.
- Tørket dill: Beholder mye av dens aroma ved riktig lagring og blir ofte brukt når fersk dill ikke er tilgjengelig.
- Dillfrø: Har en sterkere smak enn bladene og brukes ofte i brød og marinader. Dillfrø kan også knuses og brukes som krydder.
Uansett om du velger å bruke frisk eller tørket dill, er det en utmerket måte å berike måltider med sin karakteristiske aroma og potensielle helsemessige fordeler. Enten den blandes inn i fyldige sauser eller drysses over en tomatsalat, gir dill et friskt og særegent løft til enhver rett.
Dill (grønn) | Kalorier | Protein | Fett | Karbohydrater |
---|---|---|---|---|
i 100 gram produkt | 43 | 3.5 | 1.1 | 7 |
i 10 gram produkt | 4.3 | 0.4 | 0.1 | 0.7 |
i 25 gram produkt | 10.8 | 0.9 | 0.3 | 1.8 |
i 50 gram produkt | 21.5 | 1.8 | 0.6 | 3.5 |
i 250 gram produkt | 107.5 | 8.8 | 2.8 | 17.5 |
i 1 kilo produkt | 430 | 35 | 11 | 70 |
Karbohydrater er organiske forbindelser bestående av karbon, hydrogen og oksygen. De fungerer som en primær energikilde for kroppen ved å omdannes til glukose under fordøyelsen. Deres kjemiske struktur består vanligvis av sukkerarter, som kan være enkle eller sammensatte. Avhengig av strukturen, kan karbohydrater gi umiddelbar eller vedvarende energi. I kostholdet bidrar de ikke kun med energi, ...
Kalorier er en måleenhet for energi. Når vi snakker om kalorier i forbindelse med mat og drikke, refererer vi til energien vi får ved å konsumere ulike næringsmidler. Kroppen vår trenger energi til alt fra grunnleggende funksjoner som å holde hjertet i gang og regulere kroppstemperaturen, til mer energikrevende aktiviteter som trening. Å forstå hva kalorier er, og hvordan de påvirker kroppen, er ...
Når vi tilbereder mat, påvirker vi ikke bare smaken og teksturen, men også næringsinnholdet. Måten vi lager mat på kan enten bevare eller redusere mengden av essensielle næringsstoffer. La oss ta en nærmere titt på hva næringsinnhold faktisk betyr, og hvorfor det er så viktig å bevare det vi finner i råvarer. Med næringsinnhold mener vi den totale mengden av viktige stoffer som kroppen trenger ...
Protein er store, komplekse molekyler som er avgjørende for alle livsprosesser. De består av enheter kalt aminosyrer, som er koblet sammen i kjeder. Kroppen vår benytter protein til å bygge og reparere vev, lage enzymer og hormoner, samt fungere som byggesteiner for muskler, bein, hud og blod. Proteiner kan også gi energi når karbohydrater ikke er tilgjengelige. Det finnes 20 forskjellige ...
Kalorier, som egentlig kalles kilokalorier (kcal), tilføres kroppen med mat og er helt nødvendige for å opprettholde vitale funksjoner. Forbrenning av kalorier er en kontinuerlig prosess som skjer ikke bare under trening, men også under gange, lesing, daglige aktiviteter og til og med mens du sover. Kalori kommer fra det latinske ordet "calor" som betyr varme.
Spiselig fett er fett som konsumeres av mennesker. De finnes i mange matvarer og er en viktig del av kostholdet. Fett etter opprinnelse deles inn i vegetabilsk (vegetabilsk) og animalsk (animalsk) fett.
Proteiner er byggesteinene i celle- og vevsstrukturer, er en del av kroppsvæsker, støtter blodkoagulasjonsprosessen og gir kroppen energi. Proteiner finnes i matvarer som meieriprodukter, ost, melk, nøtter, egg, kjøtt og korn.
Karbohydrater, eller sukkerarter, kan deles inn i enkle og komplekse. Eksempler på enkle karbohydrater er glukose, fruktose og galaktose. Disse sukkerene er lett fordøyelige og absorberes raskt av kroppen, noe som fører til en rask økning i blodsukkernivået. Eksempler på komplekse karbohydrater er stivelse og fiber som finnes i kornprodukter. Komplekse karbohydrater fordøyes langsommere enn enkle karbohydrater, noe som fører til en gradvis økning i blodsukkernivået