Pangasius, også kjent som kattefisk, er en populær fisk i mange deler av verden, kjent for sin milde smak og allsidighet i matlaging. Fisken har sin opprinnelse i Sørøst-Asia, spesielt i land som Vietnam og Thailand, hvor den har blitt oppdrettet kommersielt i årtier.
Konsum og Former
Pangasius kan konsumeres på flere ulike måter, inkludert fersk, stekt og pannestekt, som hver gir en unik smak og struktur. Den ferske pangasiusen er kjent for sin delikate og saftige tekstur, mens den stekte formen gir en sprø overflate med en rik smak. Pannesteking intensiverer smaken og gir en gyllen overflate som komplementerer fiskens naturlige mildhet.
Ernæringsverdi av Fersk Pangasius
Den ferske pangasiusen har et lavt kaloriinnhold, og er en mager proteinkilde som passer godt for dietter med lavt kaloriinntak. En 100-grams servering av fersk pangasius inneholder omtrent 88 kcal, 15,6 g proteiner, 2,5 g fett og 0 g karbohydrater. Den har lavt innhold av mettet fett, noe som gjør den til et sunnere valg for daglig konsum.
Stekt Pangasius – Endring i Ernæringsverdi
Når pangasius stekes i ovnen, kan det påvirke næringsinnholdet. Steking bevarer proteinene, men kan også redusere vektandelen fuktighet, som konsentrerer kalori- og næringsinnholdet. En 100-grams porsjon av stekt pangasius gir omtrent 110 kcal, på grunn av tap av vann og lett oljetilførsel som kan øke fettinnholdet til 3,5 g.
Pannestekt Pangasius – Smak og Ernæringsinnhold
Pannesteking av pangasius kan gi en enda mer markant smak samtidig som proteininnholdet bevares. I denne tilberedningsmåten forventes en økning i kalori- og fettinnhold på grunn av olje brukt under tilberedningen. En 100-grams porsjon kan inneholde ca. 140 kcal, og fettinnholdet kan stige til 7 g, avhengig av hvilke typer olje som brukes og mengden av dette.
Vitaminer og Mineraler
Pangasius er en god kilde til vitamin D, selen og fosfor, som bidrar til beinhelse og immunfunksjon. Vitamin D fra fisk er spesielt viktig for de som bor i områder med lite sollys, ettersom det kan forbedre kroppens opptak av kalsium og styrke benmassen.
Effekten av Tilberedning på Mikronæringsstoffer
Mens mye av makronæringsprofilen ivaretas, kan tilberedning av pangasius, spesielt ved høyere temperaturer som i steking og pannesteking, redusere noen av de varmefølsomme vitamininnholdene, som vitamin D og B-vitaminer, avhengig av hvor lenge og ved hvilke temperaturer fisken er tilberedt.
Til tross for variasjoner i ernæringsinnhold avhengig av hvordan det er tilberedt, forblir pangasius et sunt valg for protein med lavt fettinnhold, ideel for en diett som ønsker å inkludere magert kjøtt. Den milde smaken gjør det til en favoritt i mange retter, hvor den kan kombineres med forskjellige krydder og sauser for å forbedre smaksopplevelsen uten å kompromittere helsefordelene.
Fersk pangasius | Kalorier | Protein | Fett | Karbohydrater |
---|---|---|---|---|
i 100 gram produkt | 88 | 15.6 | 2.5 | 0 |
i 10 gram produkt | 8.8 | 1.6 | 0.2 | 0 |
i 25 gram produkt | 22 | 3.9 | 0.6 | 0 |
i 50 gram produkt | 44 | 7.8 | 1.2 | 0 |
i 250 gram produkt | 220 | 39 | 6.2 | 0 |
i 1 kilo produkt | 880 | 156 | 25 | 0 |
Stekt pangasius | Kalorier | Protein | Fett | Karbohydrater |
---|---|---|---|---|
i 100 gram produkt | 110 | 15.6 | 3.5 | 0 |
i 10 gram produkt | 11 | 1.6 | 0.4 | 0 |
i 25 gram produkt | 27.5 | 3.9 | 0.9 | 0 |
i 50 gram produkt | 55 | 7.8 | 1.8 | 0 |
i 250 gram produkt | 275 | 39 | 8.8 | 0 |
i 1 kilo produkt | 1100 | 156 | 35 | 0 |
Pannestekt pangasius | Kalorier | Protein | Fett | Karbohydrater |
---|---|---|---|---|
i 100 gram produkt | 140 | 15.6 | 7 | 0 |
i 10 gram produkt | 14 | 1.6 | 0.7 | 0 |
i 25 gram produkt | 35 | 3.9 | 1.8 | 0 |
i 50 gram produkt | 70 | 7.8 | 3.5 | 0 |
i 250 gram produkt | 350 | 39 | 17.5 | 0 |
i 1 kilo produkt | 1400 | 156 | 70 | 0 |
Å spise frukt og grønnsaker i sesong kan gi deg smaken av naturens beste gaver. Ved å inkludere sesongbaserte matvarer i kostholdet ditt, kan du nyte optimale næringsstoffer og samtidig støtte lokale bønder. Denne tilnærmingen kan også inspirere til kreative måltider, ettersom utvalget av tilgjengelige varer varierer gjennom året. Når du handler lokalt og sesongbasert, kan du være med på å ...
Glykemisk indeks og glykemisk belastning er begreper som ofte nevnes når man diskuterer hvordan ulike matvarer påvirker blodsukkernivået. De representerer to forskjellige, men relaterte, måter å vurdere karbohydratholdige produkter på. Glykemisk indeks (GI) er en metode utviklet for å rangere karbohydratholdige matvarer basert på hvor raskt de øker blodsukkernivået. Skalaen går vanligvis fra 0 ...
Protein er store, komplekse molekyler som er avgjørende for alle livsprosesser. De består av enheter kalt aminosyrer, som er koblet sammen i kjeder. Kroppen vår benytter protein til å bygge og reparere vev, lage enzymer og hormoner, samt fungere som byggesteiner for muskler, bein, hud og blod. Proteiner kan også gi energi når karbohydrater ikke er tilgjengelige. Det finnes 20 forskjellige ...
Alkoholholdige drikker kommer med en kaloribyrde som ofte overses. Selv om de kan heve stemningen, inneholder de også tomme kalorier. Tomme kalorier bidrar til energiinntaket uten å gi næringsstoffene vi trenger. For mange kan kaloriinnholdet i alkohol være en viktig faktor, både for helsen og for midjeomfanget. Tomme kalorier er kalorier uten næringsverdi. De tilfører energi, men gir ingen ...
Kalorier, som egentlig kalles kilokalorier (kcal), tilføres kroppen med mat og er helt nødvendige for å opprettholde vitale funksjoner. Forbrenning av kalorier er en kontinuerlig prosess som skjer ikke bare under trening, men også under gange, lesing, daglige aktiviteter og til og med mens du sover. Kalori kommer fra det latinske ordet "calor" som betyr varme.
Spiselig fett er fett som konsumeres av mennesker. De finnes i mange matvarer og er en viktig del av kostholdet. Fett etter opprinnelse deles inn i vegetabilsk (vegetabilsk) og animalsk (animalsk) fett.
Proteiner er byggesteinene i celle- og vevsstrukturer, er en del av kroppsvæsker, støtter blodkoagulasjonsprosessen og gir kroppen energi. Proteiner finnes i matvarer som meieriprodukter, ost, melk, nøtter, egg, kjøtt og korn.
Karbohydrater, eller sukkerarter, kan deles inn i enkle og komplekse. Eksempler på enkle karbohydrater er glukose, fruktose og galaktose. Disse sukkerene er lett fordøyelige og absorberes raskt av kroppen, noe som fører til en rask økning i blodsukkernivået. Eksempler på komplekse karbohydrater er stivelse og fiber som finnes i kornprodukter. Komplekse karbohydrater fordøyes langsommere enn enkle karbohydrater, noe som fører til en gradvis økning i blodsukkernivået