Safran - Verdens dyreste krydder: Næringsverdi og helseeffekter

Kategori: Krydder og urter
Safran

Opprinnelse og bruk av safran

Safran er kjent som verdens dyreste krydder, først brukt i gresk skjønnlitteratur for over 3000 år siden. Ekstrahert fra crocus sativus-planten, safran består av tørkede stigmaer av blomsten. Den intense oransje fargen og unike smaken gjør safran svært ettertraktet i kulinariske tradisjoner rundt om i verden. Særegne retter som paella, risotto alla milanese og ulike typer søtsaker og bakverk drar nytte av den delikate aromaen og fargen.

Næringsverdi av safran

Safran har et lavt kaloriinnhold, men er rik på visse nyttige forbindelser. For 100 gram safran finner vi omtrent 310 kcal. Selv om safran ikke er en betydelig kilde til protein eller fett, gir det ganske mange karbohydrater og fiber. Mer konkret inneholder 100 gram safran rundt 11 g proteiner, 6 g fett, 65 g karbohydrater, og 3,9 g fiber. En typisk porsjon når den brukes som krydder er imidlertid svært liten, ofte bare én gram eller til og med mindre, hvilket gjør det ubetydelig i kaloritelling men verdifullt for smak.

Mikronæringsstoffer i safran

Selv om safran brukes i små mengder, er det rikt på flere mikronæringsstoffer og bioaktive forbindelser. Den er en kilde til flere viktige vitaminer som vitamin A, folsyre, riboflavin, niacin og vitamin C. I tillegg til dette, har safran også potent antioksidantegenskaper takket være safranal, crocin og picrocrocin, som er kjent for å bidra til mange av dens helsemessige fordeler.

Helsefordeler og effekter

Safran er kjent for sine mange helsefordeler, inkludert potensialet for å forbedre humøret og lindre symptomer på depresjon. Studier har vist at safran kan ha like god effekt som enkelte farmasøytiske antidepressiva ved mild til moderat depresjon. Antioksidantene i safran bidrar til en sunn immunrespons og kan ha en beskyttende effekt mot kreftceller. Videre kan safran påvirke appetitten og muligens hjelpe til med vekttap ved å undertrykke sult.

Påvirkning av varmebehandling

Den typiske bruken av safran innebærer å tilføre det til retter under koking eller stekeprosesser. Varmebehandling kan forsterke safrans smak og farge, men har lite innvirkning på de bioaktive forbindelsene, slik at de fleste forblir intakte. Når det er sagt, kan overflødig varme potensielt redusere noen av de vitaminene som er til stede.

Praktiske tips for bruk av safran

  • Hydrering av safran: For å få mest mulig smak ut av safran, bør det bløtlegges i varmt vann eller melk før bruk. Denne prosessen frigjør de essensielle oljene og aromene mye mer effektivt.
  • Maksimering av smaken: En liten mengde går langt med safran, og det er viktig å ikke bruke i overkant, da det kan overvelde en rett med bitterhet i stedet for subtil smak.

Safran er virkelig unik i sitt kulinariske bruk og de mange potensielle helseeffektene den tilbyr. Selv om det kan se ut som en luksusvare, kan riktig bruk i små mengder forbedre både smak og helse.

Kalorier i: Safran

SafranKalorierProteinFettKarbohydrater
i 100 gram produkt31011665
i 10 gram produkt311.10.66.5
i 25 gram produkt77.52.81.516.2
i 50 gram produkt1555.5332.5
i 250 gram produkt77527.515162.5
i 1 kilo produkt310011060650
Næringsinnhold - produkter fra A til Z
Næringsinnhold - andre produkter

Næringsverdier I Ulike Kostholdssystemer (Keto, Paleo, Veganisme Osv.)

Når vi vurderer ulike typer kosthold, som keto, paleo og veganisme, er det viktig å forstå hvordan disse påvirker næringsinntaket vårt. For mange er målet med et spesifikt kosthold mer enn bare vekttap; det handler om å møte kroppens næringsbehov på en best mulig måte. I dette avsnittet diskuteres hva kostholdssystemer innebærer, grunnleggende næringsbehov og betydningen av næringsverdier. Et ...

Kostfiber – En Undervurdert Del Av Kostholdet

Kostfiber er en essensiell del av et balansert kosthold, selv om den ofte blir oversett. Det er en type karbohydrat som kroppen ikke kan fordøye, men det betyr ikke at det er uten verdi. Faktisk spiller kostfiber en avgjørende rolle i å opprettholde god helse. Kostfiber er de deler av plantemat som kroppen vår ikke kan bryte ned eller absorbere. I stedet for å bli fordøyd, passerer de gjennom ...

Hvordan Lese Næringsinnhold På Matvarer – En Steg-For-Steg-Guide

Å forstå næringsinnholdet på matvarer kan virke komplekst ved første øyekast, men det er en viktig ferdighet for alle som ønsker å ta sunne valg i sitt kosthold. Når vi ser på emballasjen til matvarer, finner vi en mengde informasjon som kan hjelpe oss med å vurdere om et produkt passer inn i vår ernæringsplan. Næringsinnholdet på en matvare utgjør dens ernæringsmessige sammensetning, inkludert ...

Hydrering Og Metabolisme – Hvordan Påvirker Vanninntaket Kaloriforbrenningen Din?

Hydrering refererer til prosessen med å tilsette væske, hovedsakelig vann, i kroppen for å opprettholde riktig funksjon av celler, vev og organer. Når kroppen er tilstrekkelig hydrert, fungerer alt fra celletransport til fordøyelsesprosesser optimalt. God hydrering bidrar til å regulere kroppstemperaturen, smøre ledd og bistå ved eliminering av avfall gjennom urinering, svette og tarmbevegelser. ...

Kalorier

Kalorier, som egentlig kalles kilokalorier (kcal), tilføres kroppen med mat og er helt nødvendige for å opprettholde vitale funksjoner. Forbrenning av kalorier er en kontinuerlig prosess som skjer ikke bare under trening, men også under gange, lesing, daglige aktiviteter og til og med mens du sover. Kalori kommer fra det latinske ordet "calor" som betyr varme.

Fett

Spiselig fett er fett som konsumeres av mennesker. De finnes i mange matvarer og er en viktig del av kostholdet. Fett etter opprinnelse deles inn i vegetabilsk (vegetabilsk) og animalsk (animalsk) fett.

Proteiner

Proteiner er byggesteinene i celle- og vevsstrukturer, er en del av kroppsvæsker, støtter blodkoagulasjonsprosessen og gir kroppen energi. Proteiner finnes i matvarer som meieriprodukter, ost, melk, nøtter, egg, kjøtt og korn.

Karbohydrater

Karbohydrater, eller sukkerarter, kan deles inn i enkle og komplekse. Eksempler på enkle karbohydrater er glukose, fruktose og galaktose. Disse sukkerene er lett fordøyelige og absorberes raskt av kroppen, noe som fører til en rask økning i blodsukkernivået. Eksempler på komplekse karbohydrater er stivelse og fiber som finnes i kornprodukter. Komplekse karbohydrater fordøyes langsommere enn enkle karbohydrater, noe som fører til en gradvis økning i blodsukkernivået