Grønne erter, ofte kjent som grønne erter eller hageerter, er en populær grønnsak som ofte blir brukt i kjøkken over hele verden. Opprinnelig fra Midtøsten og Middelhavsområdet, har de spredt seg til mange kulturer på grunn av deres søte smak og allsidige bruk. Grønne erter er tilgjengelige i flere former, inkludert frisk, kokt og hermetisert, hver med ulike ernæringsmessige verdier og helsemessige fordeler.
Næringsverdi av Grønne Erter
Friske grønne erter er en utmerket kilde til plantebasert protein, fiber og viktige mikronæringsstoffer. En 100-gram porsjon av rå grønne erter gir omtrent 81 kcal, 5,42 g proteiner, 0,4 g fett, og 14,45 g karbohydrater, inkludert en betydelig mengde fiber, ca 5,7 g. De er også rike på vitamin C, vitamin K og B-vitaminer som støtter ulike kroppslige funksjoner, inkludert immunforsvaret og blodkoagulasjon.
Kokte Grønne Erter – Endringer i Næringsverdi
Når grønne erter blir kokt, beholder de mye av sin næringsverdi, men det kan forekomme tap av noen varmefølsomme vitaminer som vitamin C. En 100-gram porsjon kokte grønne erter har omtrent 84 kcal, 5,36 g proteiner, 0,22 g fett, og 14,45 g karbohydrater, med omtrent 5,1 g fiber. Kokte grønne erter blir ofte foretrukket for sin mykere tekstur og lettfordøyelige form.
Hermetiserte Grønne Erter – Praktiske men med Endringer
Hermetiserte grønne erter tilbyr enkel praktisk bruk og lang holdbarhet. Imidlertid kan prosessen med hermetisering ofte føre til endringer i struktur og smak, og et betydelig tap av visse vitaminer som vitamin C. I tillegg inkluderes ofte salt i hermetiseringsprosessen, noe som kan øke natriuminnholdet. En typisk 100-gram porsjon hermetisert grønn ert inneholder omtrent 77 kcal, 5,24 g proteiner, 0,34 g fett, og 13,6 g karbohydrater. På grunn av deres høyere natriuminnhold kan overskytende forbruk av hermetiserte grønne erter medføre helsemessige bekymringer for de som må overvåke saltinntaket.
Helsefordeler ved Ulike Former for Grønne Erter
Friske grønne erter gir optimal næringsverdi som bidrar til god fordøyelse, vekttap og forbedret hjertehelse på grunn av deres høye fiberinnhold. Kokte grønne erter beholder de fleste næringsstoffene, gjør dem lettere å fordøye, og anbefales ofte for personer med sensitiv fordøyelse. Hermetiserte grønne erter gir en praktisk løsning med lengre holdbarhet, men bør konsumeres i moderasjon på grunn av forhøyet natriuminnhold.
Det er viktig å variere typer inntak og inkludere en mengde ferske og kokte grønne erter i kostholdet for å dra nytte av de mest næringsrike fordelene. Grønne erter har også en god miljøpåvirkning som en bærekraftig kilde til plantebasert protein, og deres evne til å berike jorda med nitrogen gjør dem fordelaktige for både dietter og jordbruksmetoder.
Grønn ert | Kalorier | Protein | Fett | Karbohydrater |
---|---|---|---|---|
i 100 gram produkt | 81 | 5.4 | 0.4 | 14.4 |
i 10 gram produkt | 8.1 | 0.5 | 0 | 1.4 |
i 25 gram produkt | 20.2 | 1.4 | 0.1 | 3.6 |
i 50 gram produkt | 40.5 | 2.7 | 0.2 | 7.2 |
i 250 gram produkt | 202.5 | 13.6 | 1 | 36.1 |
i 1 kilo produkt | 810 | 54.2 | 4 | 144.5 |
Kokt grønn ert | Kalorier | Protein | Fett | Karbohydrater |
---|---|---|---|---|
i 100 gram produkt | 84 | 5.4 | 0.2 | 14.4 |
i 10 gram produkt | 8.4 | 0.5 | 0 | 1.4 |
i 25 gram produkt | 21 | 1.3 | 0.1 | 3.6 |
i 50 gram produkt | 42 | 2.7 | 0.1 | 7.2 |
i 250 gram produkt | 210 | 13.4 | 0.6 | 36.1 |
i 1 kilo produkt | 840 | 53.6 | 2.2 | 144.5 |
Hermetisert grønn ert | Kalorier | Protein | Fett | Karbohydrater |
---|---|---|---|---|
i 100 gram produkt | 77 | 5.2 | 0.3 | 13.6 |
i 10 gram produkt | 7.7 | 0.5 | 0 | 1.4 |
i 25 gram produkt | 19.2 | 1.3 | 0.1 | 3.4 |
i 50 gram produkt | 38.5 | 2.6 | 0.2 | 6.8 |
i 250 gram produkt | 192.5 | 13.1 | 0.9 | 34 |
i 1 kilo produkt | 770 | 52.4 | 3.4 | 136 |
Forståelsen av fett i kostholdet har utviklet seg betraktelig over årene. Fett er mer enn bare et næringsstoff som gir energi; det spiller en kritisk rolle i kroppens funksjon ved å støtte cellestruktur og hormonproduksjon. Denne seksjonen gir innsikt i viktigheten av fett og gir en oversikt over de forskjellige typene fett, samt avkrefter noen vanlige myter rundt fettinntak. Fett er essensielt ...
Å forstå næringsinnholdet på matvarer kan virke komplekst ved første øyekast, men det er en viktig ferdighet for alle som ønsker å ta sunne valg i sitt kosthold. Når vi ser på emballasjen til matvarer, finner vi en mengde informasjon som kan hjelpe oss med å vurdere om et produkt passer inn i vår ernæringsplan. Næringsinnholdet på en matvare utgjør dens ernæringsmessige sammensetning, inkludert ...
Makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer er fundamentet for god helse og velvære. Makronæringsstoffer omfatter karbohydrater, proteiner og fett, som gir energi og essensielle byggesteiner for kroppen. Mikronæringsstoffer, derimot, inkluderer vitaminer og mineraler som, selv i små mengder, spiller en avgjørende rolle i mange biologiske funksjoner. Å forstå forskjellene mellom disse ...
Når vi vurderer ulike typer kosthold, som keto, paleo og veganisme, er det viktig å forstå hvordan disse påvirker næringsinntaket vårt. For mange er målet med et spesifikt kosthold mer enn bare vekttap; det handler om å møte kroppens næringsbehov på en best mulig måte. I dette avsnittet diskuteres hva kostholdssystemer innebærer, grunnleggende næringsbehov og betydningen av næringsverdier. Et ...
Kalorier, som egentlig kalles kilokalorier (kcal), tilføres kroppen med mat og er helt nødvendige for å opprettholde vitale funksjoner. Forbrenning av kalorier er en kontinuerlig prosess som skjer ikke bare under trening, men også under gange, lesing, daglige aktiviteter og til og med mens du sover. Kalori kommer fra det latinske ordet "calor" som betyr varme.
Spiselig fett er fett som konsumeres av mennesker. De finnes i mange matvarer og er en viktig del av kostholdet. Fett etter opprinnelse deles inn i vegetabilsk (vegetabilsk) og animalsk (animalsk) fett.
Proteiner er byggesteinene i celle- og vevsstrukturer, er en del av kroppsvæsker, støtter blodkoagulasjonsprosessen og gir kroppen energi. Proteiner finnes i matvarer som meieriprodukter, ost, melk, nøtter, egg, kjøtt og korn.
Karbohydrater, eller sukkerarter, kan deles inn i enkle og komplekse. Eksempler på enkle karbohydrater er glukose, fruktose og galaktose. Disse sukkerene er lett fordøyelige og absorberes raskt av kroppen, noe som fører til en rask økning i blodsukkernivået. Eksempler på komplekse karbohydrater er stivelse og fiber som finnes i kornprodukter. Komplekse karbohydrater fordøyes langsommere enn enkle karbohydrater, noe som fører til en gradvis økning i blodsukkernivået